En eller annen gang i livet blir du nødt til å snakke foran en forsamling. Holde en tale, jobbintervju, foredrag, presentasjon, ja mulighetene er mange. Klam i hendene og med skjelvene stemme står du der, med alles øyne og ører rettet oppmerksomt mot deg. Er du klar?

Det å snakke foran en forsamling dreier seg om det samme som all annen formidling av informasjon: Kommunikasjon. Hvis du er en som har den oppgaven å snakke foran en forsamling på regelmessig basis bør du absolutt sette deg inn i kommunikasjonsteori. Dette er basiskunnskap som kommer til nytte, ikke bare i den settingen jeg skriver om her, men også i hverdagen. Vi kommuniserer med andre mennesker hele tiden.

Det som gjør det å snakke foran en forsamling så spesielt, er at all oppmerksomhet er rettet mot deg der og da. Du er midtpunktet! Alle takler ikke det like godt. Det er en prestasjon, og hvis du sliter med prestasjonsangst vil du takle det dårlig.

Jeg har selv snakket foran en forsamling ved flere anledninger. Bryllupstale, bursdagstaler, undervisning og foredrag. Det er like spennende hver gang, og hjertet banker ekstra fort de siste minuttene før jeg skal til pers. Jeg har også vært tilhører til en mengde mennesker som har snakket til mange mennesker samtidig. På den måten har jeg sett hva som funker og hva som ikke funker.

Her får du noen tips som kan være gode å ha hvis du ønsker å beherske kunsten å snakke foran en forsamling.

Forberedelse

Alle som er gode på å snakke foran en forsamling er forberedt. De klarer kanskje å ta ting på sparket, men det er aldri en optimal situasjon. Forberedelser består av å lære deg det du skal snakke om. Ikke ordrett, men du må kunne essensen. Hvis du skal formidle kunnskap eller opplysning, er det en forutsetning at du kan stoffet. Du må være i stand til å kunne svare på spørsmål. Er det snakk om en tale, bør du ha skrevet på talen flere dager i forveien og lest den om og om igjen. Du må øve.

Finn en modell

Tenk deg hva du selv oppfatter som bra når du ser andre snakke foran en forsamling. Hva skiller en god taler fra en dårlig taler? Du har sikkert en egen mening om dette. Hvordan er kroppsspråket til en god taler? Hvordan er stemmen og volumet?

Tenk tilbake på en gang du selv var tilhører. Hvorfor var hun en så bra taler som fanget din oppmerksomhet ett hundre prosent? Hva bidro til at han var elendig og at du krøllet tærne i ren pinlighet? Hva ville du selv gjort for å bli bedre?

Hvis du har som oppgave å snakke foran en forsamling på regelmessig basis er det lurt at du finner noen som er gode på dette og rett og slett studerer de. Når du har funnet din modell, øv foran speil eller foran venner/familie. Sjekk kroppsspråket. Når du blir fortrolig med din rolle vil du bli mer avslappet og du vil tørre å slippe deg løs. De beste talerne legger alltid til følelser når de snakker.

Pusteteknikk og visualisering

Dagene før du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilhørerne. Visualiser hvordan du står, hvordan du bruker øynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre øre. Kort sagt gjennomgå seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet på det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt å benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik forbereder du kroppen på det stresset det faktisk er å stå og snakke foran andre mennesker.

Det er også lurt og ta i bruk pusteteknikker like før du skal begynne. Kroppen roes ned, den får mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting før du går på podiet gjør susen.

Tenk positivt og varm opp

Riktig fokus er veldig viktig. Du må tenke positivt. Istedet for å tenke “dette klarer jeg ikke”, skal du tenke “dette klarer jeg”, eller enda bedre: “dette klarer DU… (-navnet ditt-)”. Positivt selvsnakk har faktisk vist seg å være effektivt for å motivere seg selv, såkalte affirmasjoner. Det beste er hvis du snakker til deg selv i andre person.

Ofte handler det om å komme i riktig state. For å komme i riktig state kan du benytte ulike metoder. Det å varme opp med å snakke med andre mennesker er bra. Hvis du er alene, ring til noen. Slik blir hjernen din innstilt på å kommunisere. Gå en liten runde meg deg selv mentalt. Vær din egen motivatør ved å snakke til deg selv.

Posivite affirmasjoner som du skal gjenta for deg selv:

-Du er flink!

-Du klarer dette!

-Tilhørerne gleder seg til å høre på deg!

-Kom igjen nå!

-Go for it!

osv….

Bruk notater

Ta med deg notater og stikkord, lag en kjøreplan som du holder deg til. På denne måten holder du tråden selv om du skulle bli forstyrret av spørsmål eller andre innspill.
Finn en tilhører du bruker som “støtte”

Det er alltid en eller annen tilhører som er mer engasjert enn andre. Det er lurt å finne frem til denne personen tidlig og bruke vedkommende som en “støtte” når du snakker. Få øyekontakt, og returner til denne personen med jevne mellomrom. Dette er en metode som gir deg trygghet når du står der og snakker. Skal du tale i familesamenkomster kan en nært familiemedlem brukes som støttespiller.

Kroppsholdning

Ingenting gir mer krøllete tær enn en taler som har dårlig kroppsholdning. Hvis kroppen uttrykker “her liker jeg meg absolutt ikke”, vil tilhørerne oppfatte dette og bli pinlig berørt. Innta en god kroppsholdning. Vær rak i ryggen, løft på hodet og smil. Vis engasjement! Nervøs fikling med penner o.l. gjør tilhørerne mer opptatt av fiklingen enn av hva du har å si. Det samme gjelder hvis du beveger deg unødig mye.

Øyekontakt

Jeg husker jeg var på en forelesning hvor foreleseren satte øynene i veggen bak oss. “Hva er det som er så interessant bak der” tenkte jeg. Hun så ingen i øynene. Jeg fikk med meg mindre av hva hun sa og følte at hun aldri hadde skikkelig kontakt med oss studenter. Øyekontakt med publikum er særdeles viktig. Avhengig av antall tilhørere, forsøk å se ALLE i øynenen minst en gang. Velg ut en til tre “støtter” som du vender tilbake til oftere enn andre. Når publikum får øyekontakt med deg vil de bli mer engasjerte og du vil få et mer “personlig” forhold til de som hører på.

Stemmevolum

Noe av det kjipeste en tilhører kan oppleve er å ikke høre hva som blir sagt. Hvis du snakker lavt ber du om at folk skal kjede seg. En tommelfingerregel er at du skal snakke til den bakerste tilhøreren, med mindre du har mikrofon.
Snakk tydelig og relativt sakte

Snakker du for fort vil folk ha vanskeligheter med å oppfatte deg. Snakk tydelig og relativt sakte. Dette kombinert med høyt nok volum sørger for at alle får med seg det du sier. Unngå for mange “øøh, ææh, uumh” osv. Det høres aldri bra ut.

Få en god flyt i hele fremføringen

En god flyt, som om det går på skinner er bra. Gode forelesere/talere har en god flyt i fremførelsen. Det ene tar over for det andre på en naturlig og behagelig måte. Dette virker profft, og er med på å gjøre det hele til en god opplevelse for lytterne. En god disposisjon/gode notater et godt verktøy, inkludert en innledning, en hoveddel/hovedmomenter og en avslutning/oppsummering. Hvis du klarer det, så prøv å holde en rød tråd gjennom hele seansen, nesten som i en god og spennende film uten dødpunkter.

Legg inn små pauser

Små pauser på noen sekunder er bra, spesielt etter viktige poeng. Holder du en forelesning eller en presentasjon kan du også repetere viktige setninger. Pauser signaliserer at du har kontrollen, og tilhørerne synes det er behagelig. Sier du noe som får tilhørerne til å le, må de få lov til å le ferdig før du går videre. Da er det også viktig at du ler med dem!

Vær ydmyk – gjør rom for innspill

Dette gjelder foredrag og andre læringssituasjoner. Du er der for å formidle kunnskap eller opplysning. Hvis du er heldig, har du et engasjert publikum. Da vil du bli stilt spørsmål og kanskje vil folk komme med motargumenter til det du har å si. Gjør plass for dette. Unngå å forsvare deg, da er du på gyngende grunn. Med mindre du har invitert til en diskusjon, er andres meninger fruktbare innspill du skal svelge hele og med skallet på. Husk å takke vedkommende. Du som foredragsholder har uansett “rett” i andres øyne.

Fatt deg i korthet ved taler

For lange taler er kjedelig! Ti minutter, maks et kvarter er mer enn bra nok med mindre innholdet er svært fengende.

Etter du er ferdig med fremførelsen, tar du deg tid til å evaluere deg selv. Hvordan gikk det? Hva gikk bra? Hva gikk dårlig? Tenk gjennom seansen. Ha gjerne noen kjente som kan gi deg tilbakemelding, og sørg for at kritikken er ærlig. Hvis du ikke har kjente som kan hjelpe deg, kan du jo bruke et videokamera som du setter opp på stativ et sted hvor et ikke forstyrrer. Film hele eller deler av fremførelsen. Det vil gi deg nyttig informasjon om deg selv.

Du har det i deg!

Kunsten å snakke foran en forsamling handler om å øve. Masse! Det er som jeg nevnte innledningsvis, en prestasjon. Jo mer du øver, jo bedre vil du prestere. Det som hindrer deg i å snakke foran en forsamling er frykt. Frykt for å drite deg ut, eller frykt for hva andre skal mene. Selv om du har nødvendig kunnskap eller nødvendig talent tør du rett og slett ikke å stå der foran forsamlingen. Flukt-instinktet tar over.

Men! Tenk deg at du her og nå at du ble tilbudt en milliard kroner hvis du tok ordet i en forsamling ved neste anledning. Jeg er sikker på at du hadde gjort det. Tanken på å bli milliardær hadde glatt overkjørt frykten for å drite deg ut eller hva andre måtte mene om deg. Jeg er også sikker på at du hadde gjort en glimrende jobb. Du har det med andre ord i deg. Du må bare legge frykten til side, og la kamp-instinktet komme frem. Aggresjon! Selvtillit! Selvkontroll!

En teknikk som har hjulpet meg mye er at jeg tenker over hva jeg selv mener om de som snakker når jeg er en del av tilhørerne. Som regel har jeg en positiv opplevelse, og de andre tilhørerne deler min opplevelse. Hvis det hadde vært meg som sto og snakket foran forsamlingen ville opplevelsen etter all sannsynlighet vært den samme positive blant tilhørerne.

Derfor går jeg ut med den tro at jeg er minst like flink som de andre. Nei, jeg er bedre! Jeg skal virkelig vise dem hvordan en mestrer kunsten å tale foran en forsamling.

Teksten er skrevet og tilrettelagt av Stig Atle Grimsrud, som også skriver en mengde gode artikler i sin blogg “Dinevibber, en kilde til personlig vekst“.